2002
Juni
2003
Mai/Juni
2002
Nord-Frankrike:
St.Gilles
Her startet
det hele...en liten forblåst ferielandsby i nord-Biscaya, med tåke,
kulde og 30 knops vind, sjarmerende på sitt vis. Vi følte
oss henvist til sør-England med fransk aksent.
Men etter 3 uker i vente av ID-papirer til båten var idyllen bleknet,
og
13. juni var
vi klare for å dra. Endelig
kunne jordomseilingen starte. Første utfordring var å krysse
Biscaya sørover mot nord-Spaniai vårt nye flytende glassfiber-hjem,
S/Y Bossanova. En 39 fots Beneteau Oceanis.
Nord-Spania:
Gijon og La Coruna
Etter to døgn,
rolig vind og masse delfiner så vi land i Gijon. Nord-Spania
skulle vise seg å bli noe helt annet enn det parasoll-Spania
vi fryktet. Enn så lenge... Om ikke alle gatehjørner oste
historie og tradisjon, var tapas-barene
nær turistfrie. Vi koste oss med det ”autentiske” Spania,
slik vi oppfattet det på våre første stopp, når
kvalmen fra sjøen over Biscaya endelig fikk lagt seg. Ferskingen
Moema opplevde sin første broach utenfor La Coruna. Kombinasjonen
flashy ny oransje spinnaker og 25 knops vind
var litt for mye. ”En broach er en”skrens”
på båten - den kælver aldri-den retter seg opp igjen”,
ble dagens lærdom for Moema. En gang er alltid den første.
Nord-Portugal:
Viana do Castelo og Figueira da Foz
Nedover
Portugal-kysten
nøt vi også”turist-frie soner”. Vi var nok forut
for sesongen. Små spøkelsesbyer lå som perler på
en snor nedover Atlanterhavskysten. Arkitekturen vitnet om inntekter fra
koloniene, gull og edelstener, en fordums storhet
vi ikke så mye av i dag. EU-penger holder
liv i offentlige bygninger, men stort sett var det lite gull og glitter
. Vi traff hyggelige
mennesker
overalt,
men det var stolte folk, mer opptatt med egne gjøremål enn
av å holde stotrende samtaler på engelsk
med turister. Når Petter i tillegg syntes
portugisisk hørtes ut som russisk, var saken oppe og avgjort: Vi
befant oss i et østblokk-land man hadde glemt å informere
om at Muren var falt. Men vi var blitt glade i ”det autentiske”,
og siden har vi angret på at vi rushet sørover.
Når
det gjelder seiling var vi overrasket over hvor bra alt gikk. Med den
nordlige Portugal-passaten hadde vi sjelden under 20 knops vind. Båten
lå støtt som et krigsskip i 3-5 m høye bølger
. Bossanova var et ”happy ship”. Men med ny båt sier man
at ”innen det første halve året, er det meste som kan
gå galt, gått
galt”. Vi var innstilt på at en gang måtte det smelle.
Planen var å kun gjøre ett stopp mellom La Coruna og Lisboa.
Da kvadranten (overføringsenheten for vaierne mellom ror og ratt)
løsnet ved midnatt første døgn ut fra Viana do Castelo,
måtte vi inn til Figueira da Foz for vår første reparasjon.