2002

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

2003

Januar

Februar

Mars

April

Januar 2003

Pilegrimsferd på nyåret

Esprito Santos
Første uka i det nye året ble en liten pilegrimsferd til Espirito Santos, hjemstaten til Moemas familie, sju timer med buss nord for Rio. Anledningen for besøket var en innvielsesfest for det nye strandhuset til en tante. Men en av vertene ble syk, festen ble avlyst, og vi fikk fire dager med sightseeing og besøk hos venner og familie isteden. I utkantsdistrikene Serra, Manguinhos og Jacaraípe trådte vi opp familiens gamle stier, og julens selskapeligheter fortsatte, denne gangen med strand og småbyens ro som kuliss for det hele.

I hovedstaden Vitória valfartet vi opp til kirken "Convento da Penha", et pilegrimssted for folk som ønsker tilgivelse for sine synder eller hjelp til å helbrede en sykdom. Folk som har blitt "hørt" henger opp kroppsdeler i voks i taket som en takk for helbredelsen av et vondt ben eller arm. Ikke alle deler er like enkle (eller av andre grunner upassende...) å gjenskape i voks, og da legger man igjen bilder av seg selv med en takk direkte til Gud. Mange historier. De mest troende klatrer opp til kirken (som ligger pa et lite fjell) på knærne. Vi gikk ned på blankskurte steiner. Her har mange krabbet før oss ja...

Sommer i Rio

17 dager på land
Januar var planlagt for kortere og lengre seilaser med venner og familie rundt Rio, men dessverre viste det seg at alt som kan være løst på en rorstamme var nettop dét. Båten ble liggende på land i Yacht-klubben i 17 dager, og mens vi ventet pa reparasjonen fikk vi bedret samvittigheten og fikset mye av det som hadde hopet seg opp; vedlikeholds-service på motoren, istykker-reven spilepose i storseilet og dinghy-motoren som det ikke har vært liv i siden sikkert ti "mekanikere"på Kapp Verde "fikset" den. Algene florerer i Brasil, og båten så ut som den hadde vært på vannet ikke 8 mnd. men i flere år.

Rio - 40 varmegrader
I mellomtiden, når vi ikke jobbet og svettet i førti varme grader, var vi på flere festivaler med brasilianske band på utescener i Rio, litt avslapning på stranda og ellers mye sosialt med barndomsvenner, kusiner og fettere av Moema (som er mer oppdatert på utelivet her enn oss).

Petters 33-års dag ble feiret fra morgen til kveld, og vi avsluttet kvelden i Rio sentrum som nå blir pusset opp. For få år siden var det gamle sentrum ikke å anbefale etter mørkets frembrudd, mens det idag er et av de mest populære områdene for alt fra snobben til bohemen. Det er kanskje iferd med å bli litt for stuereint vil vel mange av de gamle stamkundene si, men horene står fremdeles like trofast på gatehjørnene og det er mye "støv" igjen på de fleste bygningene. Rio er en vakker by, men også en storby med endel problemer, vold og kriminalitet. Midt på lyse dagen befant vi oss en dag i gatekamper mellom gateselgere og politi med hjelm, skjold og køller i de trange smugene i sentrum. Rios guvernør vil det uoffisielle markedet til livs, og gateselgerne forsvarer seg med stein og fyrverkeri. Dette er dagligdags for folk som jobber i sentrum, og butikkvinduene har jern-"gardiner" nedrullet mens kampene foregår på "deres" hjørner.

I Yacht-klubben, som er en sosial scene for mange arrangementer i Rio, står det nye ting på programmet nesten hver dag; Cape Town til Rio regattaen er en av høydepunktene denne måneden. Her har vi også truffet andre jordomseilere å leke med. Mens det er vinter, og visstnok mange meter snø på den nordlige halvkule nå, er det full sommer og kjempestemning i Brasil. Mange har ferie og det varmes opp til Karnevalet første uken i mars, som vi etter mye om og mén har bestemt oss for å feire her i Rio.

Vi har hatt dårlig vær ca. 70 prosent av tiden i Brasil, hevder Petter. Ja, kanskje ikke riktig så mye, men kaller du litt skyer og en sommer-skur dårlig vær så stemmer det vel. Men i perioder har det virkelig regnet uten stopp i flere dager, og dette skal visstnok være den mest regntunge sommeren folk kan huske. Noen skylder på værfenomenet "El Nino". Vi skylder ikke på noen, og ikke klager vi heller. Ingenting er som tropisk regn etter en førti graders varm dag, det er som å ta lokket av en kokende kjele og letter trykket både på varmen og humøret.

Fjolls til fjells
Men utrolig nok, Rio med regn, hete og mange turister kan bli litt klaustrofobisk i lengden, og mange bruker fjellene rundt byen som et tilfluktsted fra varmen og kaoset. Folk reiser opp i fjellene for å få avkjøling og ro på samme måte som i Europa. Også om vinteren brukes fjellene for rekreasjon. Da med peis, fondue og ulltepper, og man leker at det er veldig kaldt og at man befinner seg i Sveits (eller Tyskland om det er der man har sine røtter). Vi kastet oss på en invitasjon fra Walther som er gift med Moemas kusine, Kita, til en weekend i Nova Friburgo ("Det nye Freibourg", oppkalt av europeiske immigranter etter det opprinnelige Freibourg i Europa).

To timers kjøring utenfor Rio fant vi høye fjell, dype daler og en landsby bygd på nostalgi til de europeiske Alper. På samme måte som finnene har gjenskapt sitt lille Finland i fjellene i Penedo utenfor Rio, med saunaer og et lite finsk lokalsamfunn, har sveitsere og tyskere bragt med seg litt av Alpe-kulturen til Nova Friburgo, og andre områder som Teresopolis og Petropolis. Vi boltret oss på en enorm farm med førti oppdretts-hester, kyr og 9 familier som jobber med gården. En Falcon Crest gård uten vin-ranker, glamour, Blake og Crystal. Men til likhet har de den samme evnen til å gi deg en svimlende følelse når du forstår at én familie kan eie så utrolig mye jord! Også i så utrolig vakre områder. Fossefall på ti meter forfrisket oss fra varmen og vi fikk leke venner av ranch-eierne for en helg. Fantastisk.