TILBAKE

Oktober 2004

Lombok
Seiling mellom de indonesiske øyene øst for Bali preges av lokale vindforhold og tidevanns-strømmer som gjerne går i motsatt retning av tabellene. De siste timene rundt Sumbawakysten hadde vi 25-30 knop imot, motstrøm på 3-4 knop og hektet oss fast i en perlefarm, før vi ankret ved fiskerlandsbyen Teluk Nara, nord på Lombok. I motsetning til de tørrere øyene i øst, er Lombok, Bali og Java i vest, frodigere både i natur og kultur.

Folk flest er fiskere eller bønder, hinduer, muslimer, eller Sasaker, en egen folkegruppe som blander begge religioner og ber 3 istedet for 5 ganger daglig. Alle familir har sitt eget tempel i bakgården. Små vakre smijerns-bur med eksotiske fugler, og offergaver på firkantede skåler av bananblader, dekket med lotusblomster, kjeks, røkelse og et drops til gudene, ligger foran hjem og butikker hver morgen. Og om en sulten hund skulle forsyne seg av alteret gjør det ingenting. Så snart gaven er ofret har den fysiske formen ingen betydning da innholdet allerede er "gått opp til gudene".

Stakkars Indonesia...
På biltur rundt Lombok overnattet vi i fiskerlandsbyen og surferparadiset Kuta (som er den totale motsats til Balis Kuta), og fikk oppleve Indonesia på både sitt beste og verste. Rett før vi fant et ungt brasiliansk par som driver hotell for surfere, møtte vi turismens tristeste barn da bilen satt seg fast foran en fiskerlandsby på stranden. Dette skjer nok ofte, for her ville ingen i landsbyen dytte uten en betaling som tilsvarer 2 månedslønner. Petter forsøkte å fortelle at "der vi kommer fra hjelper folk hverandre uten å ta betaling for alt", men vi ble bare oversett og så fratatt plankene vi prøvde å legge under hjulene. Moema forbannet for sikkerhets skyld "gjenglederen", en rynkete bestemt kone som styrte showet, med at "Buddha, Mohammed eller Gud vil straffe deg", og "fy, så slem du er!". Det var like før tilbudet om hennes landsbyfolks muskelkraft forsvant helt, men tilslutt dyttet omkring 20 barn og gamle i 10 sekunder for en pen liten inntekt som i beste fall går til kollektivet. Griskhet, ondhet eller business-teft? Siden fikk vi høre at folk i denne landsbyen er spesielt slue. I et litt større perspektiv er det likevel ikke rart at folk utnytter alle sjanser, når turistene har sluttet å komme på grunn av frykten for terrorisme. Selgere av batikk-tøystykker og nips var nesten morsomme, der "Special price for you my friend!", ble til "Special price for pregnant!".

Kunst og rismarker
Før vi fortsatte til Bali slappet vi av på Gili Air, en av tre små korall-øyer utenfor Lombok med fin snorkling og tomme turisthytter, der vi kunne strekke beina langs øde strender, beskue fargerike utrigger-seilbåter, okser og landsbyer i fire late dager. Lunsj i bambushytter med silke-puter, grillet fisk og fruktjuicer nesten gratis fikk oss til å lure på om neste terrorist-bombe var varslet hit, der vi var de eneste som ikke hadde fått med oss nyheten...

Over stredet var heller ikke Bali langt fra Paradis. Selvsagt har turismen satt spor i byene med flyplass i syd, men landsby-følelsen henger igjen mange steder. Igjen fikk vi parkert båten i marina, mens vi dro på vår andre lille bryllupsreise opp til fjellene og "kultur-byen" Ubud. Landsbyen kalles så fordi mange lokale og utenlandske artister har slått seg ned her gjennom tidene. I dag er Ubud landsby en samling smale shopping gater med japanske designer-klær, interiørbutikker og gallerier. Hotellene ligger tett i tett, kunstferdig kamuflert som små templer , med egne spa og utsikt til rismarkene der bøndene utrolig nok fortsetter sine liv, ganske uberørt av "kultur-turistene" fra New York, London og...Oslo. Senger og skap i edle tresorter, skulpturer i stein, japanske designklær, sko og vesker, silke, batikk og skinn. Umulig å få med seg hjem, enten for di det tar for stor plass, eller vi ikke får plass selv (vommen gjør japanske størrelsr litt små...). Men vi vindus-shoppet og drømte (om neste besøk med container på slep), gikk tur i rismarkene, spiste billig og bra, så tradisjonell balinesisk dans, og nøt hotellet der dusjen kom ut av munnen på en hinduistisk gudinne!

Cock-fight
En av gutta på hotellet i Ubud inviterte oss til hanekamp med påfølgende tempelseremoni i sin landsby. Hver 6 måned foregår en stor ofrings-fest til ære for hinduismens guder, bare overgått av den årlige tempelfesten og begravelsesseremonier. Før ofringsfesten om kvelden er det hanekamp der menn fra fjernt og nært byr frem dyrene sine til kamp om blod og penger. Mens damene forbereder meterhøye oppsatser av frukt, ris og blomster-gaver, hisser mannfolket opp hanene og hverandre til kamp, der kniver fastsurret på fuglebeina ofte ikke engang rekker å taes i bruk før en testosteronbombe har hakket ihjel en annen med nebbet. Ikke så rart når de står hele livet i bur og skraper i bakken med klørne, for å "egges" opp. Er invollene på vei ut etter kampen, men kan dyttes inn igjen, er det også håp for eieren om flere kamper, penger og ære i framtiden, og hanen får leve litt til.

Før vi forlot fjellene bar det ennå litt nordover på Bali, for å se landsbygda med rismarker, vulkaner innsjøer og templer. Overveldende natur, men også kultur, der det for oss religionsløse er fascinerende hvordan tro og hverdag kan bli så sammenvevd. Til og med leiebilen vår fikk en beskyttende ofrings-gave med røkelse på dashbordet før vi fikk lov til å sette avgårde.

Java
Hvor mange ganger har vi ikke sittet på sjøen og sett fly på vei til til steder vi bruker dager og uker på å nå? Fra Bali "jukset" vi en 20 minutters tur over skyene og fikk se Java som vi ellers ikke hadde lyst til å stoppe ved med båten. I den gamle kongebyen Yogyakarta var det Ramadan, muslimenes fastemåned, og livet gikk i slow-motion i varmen frem til spise -og drikke-tid ved solnedgang. Slør på jentenes hoder, et kaos av heste -og sykkeldrosjer, mylder av motorsykler med hele familier bakpå, og markeds-boder med frukt, krydder og stoffstykker a la Nord-Afrikas bazarer, tok nesten pusten fra oss. Innimellom en tur til det urgamle hindutempelet, Prambanan, og et av verdens "sju underverker", buddhisttempelet Borobodur, oppdaterte vi oss om verden med BBC. Etter 2 og 1/2 år uten jevnlig input av nyheter og film er det utrolig hva en kan la seg underholde av så lenge fjernkontrollen er innen rekkevidde. "Leopardens liv gjennom de fire årstider" på National Geographic Channel...Men også lettere å bli lei og bytte til en bok enn før. Air-condition og frokost-buffet med sjokolade-croissanter og Nasi Goreng var ellers kanskje Petters største bryllups-ferie-gevinst på denne vår siste lille flik av hvetebrødsdagene. Snart er det avreise i 40 varmegrader mot Singapore...