Juli
2004
Farvel
med Stillehavet...
I hovedstaden på Fiji fikk vi nye venner i yacht-klubben. Petter
ble snauklippet av en 60 år gammel vanningeniør fra Polen
og vi lærte å lage polske piroguer og gulasj av datteren og
mannen som har blitt vårt reisefølge videre. Siste stopp
på Fiji var de små byene Nadi og Levuka, med bussturer forbi
sukkerrørsplantasjer, inn -og utsjekking hos havnemyndighetene.
Fiji arvet britenes omstendelige byråkrati, og inderne som dominerer"papirmølla"
idag er ivrige videreførere av tradisjonen med stempler på
alt som stemples kan. Vi slapp unna mye venting da Petter sa han kjente
Morten Harket.
I midten av fellesferien seilte vi fire døgn mot Vanuatu, siste øygruppe før Australia. De første døgnene var slitsomme med mye vind og stor sjø da bølger og strøm kræsjet. Skvulp skvulp. Det var kaldt å natt-seile i Stillehavets "vinter", og stormklærne kom opp igjen og minnet oss om seiling i Norge; som å stå i en kald dusj med alle klærne på og lyset av!
Stamme-kultur
og croissanter
På Vanuatu så vi også landsbyliv, men i hovedstaden
Port Vila på øya Efate er også innflytelsen fra britisk
og fransk administrasjon (frem til selvstendigheten i -75) fremtredende
hos landsbybefolkningen, som enten snakker fransk eller engelsk, og er
i ferd med å forlate stråhyttene for cafe-kultur og drømmer
om jobb i Australia. Vi fikk en ukes tid med tur rundt øya, var
på reggaekonsert, men måtte lære om tradisjoner på
museum. Hver øy har flere språk og mange seremonier, masker
og danser, men det ble ikke tid til å utforske stammetradisjoner
i "det virkelige" Vanuatu denne gang. Et lite innblikk fikk
vi da Moema, som var blitt svanger på Tahiti og har blitt kjent
med sykehus i halve stillehavet, skulle på kontroll. Venteværelser
av landsbykoner med afro-sveis og barn i kø for malaria-tester
var eksotisk.
Juli sto på hell og igjen måtte vi prioritere. Ville vi nå Indonesia via Solomonøyene og Papua Ny-Guinea, eller bruke tiden på å se nord og øst av Australia? Mange stopp gir flere inntrykk, men mindre kvalitetstid på hvert sted. Også problemer med visum og malaria på de melanesiske øyene gjorde at valget falt på kenguruenes land.