TILBAKE

Juli 2003

Trinidad rundt
Snart forlater vi vann og flatbrød-livet for en periode. I juli og august får vi venner på besøk fra Norge, og vi "varmet opp" med en ferie vekk fra marinaen siste uken på Trinidad. Med lavsesong fikk vi råd til leiebil og hotell i to netter, der den siste ble tilbragt på et "love-by-the-hour"-motell, med sikkerhet som for Presidenten og hans elskerinne, og komfort som i et norsk fengsel. Kanskje ikke helt drømme-situasjonen siden det er første gang vi tar inn på hotell siden vi forlot Norge for 14 mnd.siden. Det er ikke mye man rekker å stoppe om man vil se hele øya, men vi fikk en slags oversikt man ikke får sjøveien. I syd ligger industrien og de større byene, i nord palmekledte strender der passatvinden blåser hardt på. Over hele øya ligger landsbyene spredt, med små pastellfargede hus, indiske hindutempler, høner og gjeiter. I småbyen San Fernando prøvde Moema seg på afro-sveis. To ganger. Først stramt og lavt. Så høyt og svært. 8 timers arbeid. Aldri mer...

Grenada - "Spice Island"
13. juli forlot vi Trinidad med kurs for Grenada ett døgn nordover. Tommy og Guro ble dratt ut av air-condition og inn på svette 1.5 kvm. i gjesterommet på Bossanova. Fire dager med ankring i bukter rundt på øya, fisking, bading og turer i land der vi ble kjent med en lokal gutt som guidet oss i hjembyen og i fruktenes og kryddernes verden. Grenada er kjent som "krydder-øya" i Karibien.Muskat-nøtt, kakao, mango, pasjonsfrukt og sitron vokser overalt. Som så mange andre hadde vår "venn" flyttet til USA for å studere og jobbe, og om noen år stiller han til presidentvalg på øya. USA gjør deg stor... Alene igjen gikk vi tur i regnskogen, badet i iskalde fossefall og plukket flere muskat-nøtter på veien. Turistene kjøper gjerne tre muskatnøtter til 25 kroner inne i hovedstaden St.George. Heldigvis kunne vi plukke dem selv.

Tobago - lille Trinidad
Fra Grenada dro vi ned til Tobago, lillesøsteren til Trinidad, og ankret de første nettene på nordsiden av øya i Englishmans Bay, etter et ganske værhardt strekk fra Grenada. Men glemt var vind og sjø da vi traff Stine og Sturla i fiskerlandsbyen Castara. Ett års planlegging var blitt til et virkelig møte! Før vi la ut ankeret på sydenden, ved korallrevene og party-bukten Store Bay, fikk vi med oss litt seiling og et par bukter til. I Store Bay ble ankeret liggende i to uker og vi fikk stappet inn mye på kort tid. En kveld var vi på "Sunday School", som er alt annet enn det høres ut som, og består av en fest hver søndag, med grilling, musikk og "wining" (dansing), lokale og turister i skjønn forening. Petter forelsket seg i en kitschy plastrose-lampe på bordet vårt og ble igjen snytt for 150 kr i vekslepenger, selv om han løp etter selgeren...

Innimellom snorkling på revene, fisking i gummibåten og penge-poker i cockpit gikk vi på "Tobago Heritage Festival", det årlige arrangementet til ære for forfedrene og tradisjonene på øya. En uke med alt fra kjempefester med wining på 2 m lange stylter, til mer stiliserte opptredener med gjennopliving av gamle danser og musikk. Midt blant svære sinte "mamaer", som skjelte ut konferansieren, og folk som hadde kledd seg i finstasen, satt vi og koste oss i lokale inntrykk. Også her leide vi bil, men øya er ikke større enn at man kjører rundt på en dag. Sturla hadde ryggprolaps og måtte flytte på hotell etter litt over en uke, men vi fortsatte ferien. Med paraplydrinker i jacuzien ble vi like spreke alle mann.