TILBAKE

Januar 2004

Standby i Panama
Halve januar gikk med til å vente på deler til radar. Imens besøkte vi øyene i nabolaget, fikk nye venner og ny gummijolle, i den "Rainbow Nation" Panama er blitt av alle nasjonene som bygget kanalen. Vi feiret at Petter ble ett år eldre, og besøkte Pedro Miguel Boat Club inne på Kanalområdet, der båter på vei gjennom kunne stoppe innom for en hvil eller båtpuss, inntil ijfor da kanalmyndighetene ville ha tomten selv. På felleslunsj for seilere ble vi kjent med de aller siste beboerne, b.l.a. en tysk familie, i båt siden -74, og hørte for første gang forskjellen mellom "cruisers" (ever i båt og tar tid og rute med ro), og "circumnavigators" (suser rundt jorda, som oss, uten å stoppe for å jobbe eller reise hjem underveis). Ja, da var det kanskje på tide å komme seg videre da...

Ecuador neste
22. januar kunne vi endelig sette avgårde mot nordkysten av Ecuador. Drømmen om halvannen måned i innlandet var blitt noe amputert, men fem dager og 600 mil, en stor gammel havskilpadde, så mye fisk at vi måtte ta inn snøret (Sierra, Jack, Dolphin /Dorado), og vi var fremme. Vinden hadde vi med oss første halvdel, vindstille i ekvators "Stillebelte", og imot de siste dagene. Utenfor den lille kystbyen Bahia de Caráquez ble vi møtt av to amerikanske seilere som guidet oss inn elvemunningen. Et par dager med papairarbeid og rekognosering i landsbyen før båten ble parkert på en bøye og vi kunne sette oss på en buss mot Andesfjellene.