TILBAKE

Desember 2004

Cameron highlands
Det ble litt av en jobb å finne oss et nytt hjem. Etter en måned i leilighet fant vi endelig et sted å bygge rede. To etasjer, mange rom å vandre gjennom, hage og air-condition er nå vårt hjem til storken kommer, og litt til. Etter 8 måneder med nye leger i hver havn, på alt fra landsbysykehus til private klinikker, har vi også funnet et trygt sted å bringe vår førstefødte inn i verden, et moderne sykehus, og vi kan puste litt ut og hvile på laurbærene.

Overgangen til landlivet var likevel litt større enn ventet, der trafikken, menneskemylderet og alle inntrykkene nesten ble litt vel overveldende den første tiden. Livet på sjøen gir relativ isolasjon, kun avbrutt av kortere turer på land. Fra skranglete busser langs stranda så vi nå av og til litt lengtende ut på sjøen og fiskebåtene som levde det gamle livet vårt. "Gresset er alltid grønnere...".

Men hverdagen var også plutselig så fylt av morsomme gjøremål vi hittil aldri har hatt tid nok til; sightseeing, by-turer, eksotisk billig middag på hawker-stands (asiatisk versjon av pølsebod med cafebord), og menneske-kikking.

Petters foreldre kom etterhvert på besøk fra Holmestrand og vi dro på tur til Cameron Highlands på fastlands-Malaysia i leiebil. Bjørn og Liv rømte fra kuldegrader og 70-års lag. Vi hjalp dem å feire på fjell-resort i engelsk Tudor stil, med kald fjellluft, te -og jordbærplantasjer, rødvinskvelder foran peisilden og himmelske hotellrom. Bjørn følte seg 20 år yngre, inntill vår unge, velmenende, hotellvert foreslo at han var svært heldig; "...ikke så mange blir så gamle som deg...".

Fullt hus
Rett før jul kom også Moemas bror og mor, Pedro og Bjørg, fra Oslo. Med koffertene fulle av jule-kaker, nøtter, sjokolade og gaver fra venner i Norge, kom vi i den rette stemningen. Petter holdt sushi-kurs, vinen fløt fritt og det nye huset ble skikkelig innviet.

Pedro og bjorg fra oslo på besøk til jul, innvielse av nytt hus, sushi, ukentlige kontroller på sykehus, tur i Chinatown, gamle shophouses med tørkede frukter, helse-teer og annet kinesisk lureri, rickshaw istedet for taxi, mot kjøreretningen, gir en litt annen opplevelse av byen, malaysisk jul, glitter og sterke farger, grøt, rød saft, kransekake, nøtter, pepperkaker og sherry julaften dag, med gaveåpning før middag ute der bjørg ble feiret med trubadurband og vi alle sang gamle svisker .varm og annerledes julaften.

Tsumani
Med romjul uten ribbefett og snø kunne vi farte rundt på sightseeing, gå på stranda og (vindus-)shoppe. Shoppingsentre, og boder langs hotell-stripen på Batu ferringhi stranda gir en alt en trenger (og ikke trenger...).

Første juledag ble feiret på en idyllisk liten strand. Moemas store mage fikk trimmet seg langt utpå dypet, til og med Bjørn, som sa han ikke har svømt i norsk sjø på 20 år, boltret seg i badetemperatur på 30 pluss. Neste morgen kjente vi rystninger i huset. Moema syns babyen romsterte litt mer enn vanlig da hele sofen vibrerte. Vi tok en tur i byen og fikk nesten ikke taxi hjem. Veien hjem var fylt av søppel, sand og politi. Rystningene vi kjente kl. 09.00 var et jordskjelv nord i Indonesia og ved 15-tiden skylte to tidevannsbølger inn over øya vår. 66 døde, for det meste indiske familier som badet og hadde picknick på strendene vi hadde vært på dagen i forveien. Enkle hus langs vannkanten ble revet med, men ellers var Penang heldig. Med hjertet i halsen sjekket vi tilstandene i Singapore der båten vår ligger for salg, men der var de helt uberørt. Resten av romjulen fulgte vi nyhetene fra Indonesia, Thailand, Sri Lanka, India, Kenya, Maldivene og Seychellene.

Dempet feiring
Liv og bjørn dro hjem før nyttår, mens Pedro og Bjørg var med oss inn i det nye året på The Eastern and Oriental Hotel. Flere retter enn vi kan huske, britisk kolonistil langs strandpromenaden og cocktail-party i hagen ved midnatt. Men det ble en noe dempet feiring, også uten fyrverkeri, av hensyn til Tsunami ofrene.